Glederute... brukes en glad dag!

 

I dag har ikke Syster Yster noen glad dag, men da kan jeg jo klippe ut denne glede-ruten og bruke den en annen dag... Kanskje du trenger en glederute til en annen dag også?

Værsågod! 

Lys i høstmørket

Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket

Konfucius

Lillesøsters nye venn

Minste Yster-ungen har i flere år vært livredd hunder, hun har til og med vært skråsikker på at "hunder og katter spiser jenter...", men det er noen år siden. I den senere tiden har hun skjønt at ikke alle hunder er skumle og blitt kompis med flere av slaget, bl.a Lillstrumpans bordercollie, Wilma. Her om dagen fikk hun seg en ny venn - hun heter Nemi og er kjempesøt! Vet ikke hvem som koste seg mest til slutt av de to...

Fotsporene

Bildet er tatt på Fanabè, Tenerife, 2008

En natt hadde en mann en drøm.
Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren.
Over himmelen kom bilder av livet hans til syne.
For hvert bilde han så oppdaget han at det var to par fotspor i sanden,
det ene var hans egne, det andre var Herrens.
Da det siste bildet fòr forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden.
Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par fotspor.
Da oppdaget han også at det var da livet hans hadde vært mest vanskelig og smertefullt.
Dette forsto han ikke så han spurte Herren:
Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg,
så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg.
Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve,
er det bare et par fotspor.
Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg som mest.
Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn!
Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg.
De gangene dine i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst -
og du bare kan se ett par spor i sanden,
det var de gangene jeg bar deg i armene mine.

Godt nytt år!

Godt nytt år til dere alle!!

Nystekte kanelboller og litt urettferdig...

StoreYsterungen har vært syk noen dager og har etter MinsteYsterungens vurdering fått ALTFOR mye kos og oppmerksomhet fra Mamma. I dag var hun SYK, KOSESYK faktisk, og hadde sikkert 700 i feber... StoreYsterungen, som har kommet seg på beina igjen ble med Pappa'n sin på julegavehandel og da måtte Mamma og MinsteYsterungen finne på noe koselig. Det ble KOS, kanelboller, Yatzy og "Stein-Saks-Papir". Her er noen bilder av kanelbollene...

Synd at ikke blogginnlegg kan leveres med lukt... Mmmmmm!!!

Mamma er best!

Har hatt en syk jente hjemme et par dager nå. Feber, vond hals osv. Typisk høstsyke, som "alle har". Nå har hun begynt å kjede seg og det er vel et godt tegn...
Når man er syk er mamma best, og når mamma får litt vondt i mammahjertet av syke barn, blir det så mye dulling, kos og mas som bare mammaer med syke barn kan få til... og selv om man ikke ønsker at barna er syke, blir det ofte noen koselige prate- og kosestunder når man må være hjemme likevel...

Om svelgede kameler og bursdag på forhånd

I år har Yster svelget kameler og latt største Ysterungen gå halloween. Jeg liker det fremdeles ikke, men det er noe med hva alle i klassen er opptatt av osv. De ble hardt formanet om å være høflige og snille og jeg håper det virket... Har forøvrig ikke vært det helt store rushet på dørene her i dag, men så har vi vært borte en stund i kveld. Vi ble nemlig invitert på halloweenpølsefest hos en venninne av store Ysterungen. Det var veldig koselig og vi fikk benyttet anledningen til å feire bursdagen hennes litt på forhånd også. Hadde strikket lilla lue til henne og den ser du her:

Kul bestemor

Sånn spill på PC'en vil jeg ha når jeg blir gammel! Men jeg gir neppe opp strikketøyet altså...

Til ungdommen

Kringsatt av fiender, gå inn i din tid!

Under en blodig storm - vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst, udekket, åpen:

hva skal jeg kjempe med hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd:

troen på livet vårt, menneskets verd.

For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det,

dø om du må - men: øk det og styrk det!

Stilt går granatenes glidende bånd

Stans deres drift mot død stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv. Fred er å skape.

Kast dine krefter inn: døden skal tape!

Elsk og berik med drøm alt stort som var!

Gå mot det ukjente fravrist det svar.

Ubygde kraftverker, ukjente stjerner.

Skap dem, med skånet livs dristige hjerner!

Edelt er mennesket, jorden er rik!

Finnes her nød og sult skyldes det svik.

Knus det! I livets navn skal urett falle.

Solskinn og brød og ånd eies av alle.

Da synker våpnene maktesløs ned!

Skaper vi menneskeverd skaper vi fred.

Den som med høyre arm bærer en byrde,

dyr og umistelig, kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt fra bror til bror:

vi vil bli gode mot menskenes jord.

Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen

som om vi bar et barn varsomt på armen!

Nordahl Grieg (1936)

Mangler ord!

Jeg mangler ord!
På ferie med storfamilien i Danmark kommer nyhetene på nett... Bombe sprengt i regjeringskvartalet, ungdommer skutt på Utøya, den ene dagen meldes om 6-10 drept, da vi våkner neste dag er det snakk om 80... Vi har kommet hjem igjen. Jeg leser og leser, ser på nyheter og leser på facebook om venner som er savnet, jeg skjønner overhode ikke rekkevidden... det er for ondskapsfullt, for stort og voldsomt til at jeg klarer å ta det inn!
Jeg skjønner ikke at et menneske kan bli så spik spenna gæærn i hodet at han har klart å gjøre alt dette her - som han hevder å ha gjort alene.

Jeg har et håp!
- om at dette samler det norske folk, arbeiderparti-medlemmer eller ikke, om at menneskene kan vise nestekjærlighet, fellesskap og varme. At vi kan fortelle våre nære og kjære at vi er glad i dem. Mine tanker går til alle berørte av tragediene både i Oslo og på Utøya, til dem som aldri kom hjem igjen, til mødre, fedre, søsken, besteforeldre, ektefeller, samboere, venner som har mistet noen av sine. Må Guds velsignelse omfatte oss alle i disse grusomme dagene.

Jeg hadde tenkt å blogge litt ferieminner og opplevelser, men i dag orker jeg ikke.
Jeg har ikke ord!

Ensamhetens hav

I dag har jeg ikke annet på hjertet enn å oppfordre dere til å høre Ensamhetens hav av og med Göran Friestorp. Jeg syntes den er så vakker - også er det hovedspor på en av mine favorittfilmer: Underbara Älskade med Michael Nyquist i hovedrollen.

VM... - nye luer og litt krangling...

Store Yster-ungen til lillesøsteren sin: "Når vi skal på fjellet og gå på ski med pappa og onkel, da skal jeg være Marit Bjørgen."

Lille Yster-ungen: "NEEI, det er jo jeg som skal være Marit Bjørgen..."
tenker litt.... "okei da, vi kan jo være Marit begge to, også kan pappa og onkel være Petter Nortug begge to..."

Her er det duket for hurtiggående skiturer til fjells, -med duplikater av både Marit og Petter...

...Og Yster... hun skal være hjemme og skrive på en eksamensoppgave, pleie vonde skuldre og NYTE noen dager hjemme alene... :)

VM-luer strikket i Easy på pinner nr 7 og 10.

Gammelt vennskap...

...ruster som kjent ikke... eller ruster og ruster... et vennskap må pleies regelmessig for å vare - fra begge sider. Enveisvennskap holder ikke spesielt godt i lengden. Det har jeg gjort meg noen erfaringer på - ikke akkurat gode opplevelser!

Jeg syntes Kolbein Falkeid sier noe om vennskap på en fantastisk måte:

Det er langt mellom venner.

Mellom venner står mange bekjentskaper

og mye snakk.

Venner ligger som lysende stuer

langt borte i fjellmørket.

Du kan ikke ta feil av dem

Dette er Ellen - en av mine "lysende stuer i fjellmørket". - faktisk min " favoritt-stue" :) Vi har kjent hverandre i snart 19 år og det syntes jeg er respektabel alder for et godt vennskap.

Takk gode venn!

Hjerterom. Husrom. Roterom.

... heter et kjent ordtak - og jeg tror så absolutt det er noe i det!
Her om dagen måtte jeg sette meg ned og tenke litt igjennom saker og ting. Eldste Yster-ungen hadde hatt med ei søt jente fra klassen sin hjem og moren hennes kom for å hente henne. Vi satt og spiste middag og hun kom litt brått på oss. Siden jeg skulle rase avgårde med Lille Yster-ungen til ballett-trening, ble hun som snarest invitert inn på resten av middagen og jeg strøk på dør.
Da jeg kom hjem igjen fikk jeg egentlig se hvor møkkete og rotete det var i Det Ysterske Hjem. "Fy Filler'n" - tenkte Syster Yster - så flaut å drasse inn folk en ikke kjenner så godt inn i denne galskapen... Til og med visne blomster på spisestuebordet... :(

Det var da jeg måtte tenke litt... Hva var det den mammaen egentlig satt igjen med inntrykk fra vårt hjem? La hun i det hele tatt merke til rotet, den kaotiske kjøkkenbenken, de visne blomstene, haugen med vesker og bager som hadde havnet på gulvet for å ryddes videre til dertil egnede plasser... Eller ble invitasjonen inn på restemat og en kopp kaffe med Yster-Mannen en viktigere del av intrykket? Det var da jeg begynte å stokke litt på ordtaket som egentlig lyder: Der det er hjerterom, er det husrom. Jeg prøvde: Der det er hjerterom, er det roterom! Nei, ikke alle med hjerterom har det like kaotisk som her. Der det er husrom er det roterom, kanskje... Joo, de fleste med husrom har vel et roterom, men... Hva med: Der det er hjerterom er det husrom OG ROM FOR ROTEROM... litt tungvint kanskje, men du skjønner hvor jeg vil hen...

Kanskje det ikke er fasadene våre som er det viktigste, kanskje det er omsorg, prat og en kaffekopp ved kjøkkenbordet, som gir en mye mer enn å komme inn i et "møblert" hjem. Kanskje vi burde tilbake til de tidene hvor folk slang innom hverandre i mye større grad. Nå må man jo nærmest inviteres i tre kulørte eksemplarer med lovnad om tre retters middag... Jada, jeg overdriver, men man får av og til den følelsen. Vi er for redde for å vise fram hverdagsrotet vårt, at det ikke skal være striglet og perfekt. Jeg snakket om det å stikke innom på kaffe med en pappa i barnehagen en dag, og vi ble enige om at "kaffe med støv" smaker nesten bedre enn "kaffe uten støv".
Så konklusjonen min er: Velkommen til "kaffe med støv" i mitt hus, med både hjerterom, husrom og ROTEROM! La ikke hverdagsrotet overskygge gleden ved spontane kaffebesøk og det å treffe mennesker du liker!

Skravling, Spa og gammelt vennskap

I juni som kommer har Ellen og jeg kjent hverandre i 19 år - det er ganske lang tid, faktisk over halve livet vårt. Jeg setter vennskapet vårt høyt! Det er vel ingen av vennene mine jeg har vært så sint på som henne, men ei heller ingen jeg er mer glad i!!!

I helgen har vi vært på Spa sammen på et nydelig sted i Sverige som heter Kroppefjäll.
Fra fredag til lørdag var det bare oss og kokken på stedet. Vi fikk velge tidspkt for middag og frokost og hadde boblebadet og badstua helt for oss selv :) Men først og fremst hadde vi tid til det vi hovedsakelig reiste for: Å SKRAVLE :) Vi hadde mye å ta igjen og selv etter to døgn hadde vi ikke gått tom for temaer. Håper virkelig vi kan få til en slik tur ved en senere anledning også.

"Har du en venn du tror på, så besøk ham ofte, for det gror kratt og høyt gress på den sti som ikke vandres" Fra Håvamål


Kroppefjäll er et vakkert sted i Dalsland. Det består av mange små hus, som leies ut som vandrerhjem, i tillegg til hovedhus med matsal og hotell/spa-hus. Det var flott her i helgen, men tror det er enda finere når hvit- og blåveisen blomstrer på våren!

Vi tok også turen til Vänern og Vita Sannars camping. Der var det vinterlukket og stille, men det var fint å gå langs stranden og ta bilder i det nydelige lyset.

Lykken er...

... å være 6 år i dåpsselskap og finne høyhelte sko i esken med utkledningsklær...

Hvil i fred kjære Morfar

I går hadde vi begravelse for morfaren min. Han ble nesten 95 år gammel, var klar og hadde humoren i behold inntil det siste. Dette bildet er tatt fra der han hadde hytte. Morfar elsket hytta si, alle fisketurene og det å være der ute og se utover havet. I begravelsen i går hadde vi valgt denne sangen av Ulf Lundell som solosang, her er første verset:

Jag trivs bäst i öppna landskap, nära havet vill jag bo

några månader om året så att själen kan få ro.

Jag trivs bäst i öppna landskap där vindarna får fart.

Där lärkorna slår högt i skyn och sjunger underbart.

Där bränner jag mitt brännvin själv, og kryddar med Johannesört

och nyter det med välbehag med sill og hembakt vört.

Jag trivs bäst i öppna landskap, nära havet vill jag bo.

Hvil i fred, Morfar!

Trenger en engel..

Kjære Gud!

Har du en ledig engel

du kan sende meg i dag?

Du trenger ikke sende

hele hærskarer

bare en

med forsiktige fottrinn,

for jeg er litt usikker,

men send meg en med bredt vingespenn,

for jeg trenger bærekraft.

La engelen gli ned

på solas første morgenstråler.

Du skjønner

jeg trenger

så sårt til englevakt

akkurat denne dagen.

Ragnhild Bakke Waale

Engler

De som kjenner meg vet at jeg har en svakhet for engler. Jeg samler på engler, men om jeg skal kjøpe meg en engel, skal det være noe spesielt ved den - den må ha "sjel". Jeg har alt fra vakre porselensengler, via stoff-engel med store pupper, til broderte engler og tiffany-engler. Når advent begynner, kommer den store "himmelske herskaren" frem - kan ikke ha alle fremme hele året. Skal vurdere å ta bilder av noen av dem jeg har og vise fram her på bloggen min.
Har samlet noen englebilder på data'n min også, her kommer noen eksempler sammen med et vakkert god-natt-dikt av Henrik Wergeland:

Når jeg legger meg til hvile tretten engler om meg står.

Tvende ved min høyre side, tvende ved min venstre står.

To på vakt ved hodeputen, to ved foten der foruten.

To meg vekker, to meg dekker.

En meg viser alle himlens paradiser!