Jeg mangler ord!
På ferie med storfamilien i Danmark kommer nyhetene på nett... Bombe sprengt i regjeringskvartalet, ungdommer skutt på Utøya, den ene dagen meldes om 6-10 drept, da vi våkner neste dag er det snakk om 80... Vi har kommet hjem igjen. Jeg leser og leser, ser på nyheter og leser på facebook om venner som er savnet, jeg skjønner overhode ikke rekkevidden... det er for ondskapsfullt, for stort og voldsomt til at jeg klarer å ta det inn!
Jeg skjønner ikke at et menneske kan bli så spik spenna gæærn i hodet at han har klart å gjøre alt dette her - som han hevder å ha gjort alene.
Jeg har et håp!
- om at dette samler det norske folk, arbeiderparti-medlemmer eller ikke, om at menneskene kan vise nestekjærlighet, fellesskap og varme. At vi kan fortelle våre nære og kjære at vi er glad i dem. Mine tanker går til alle berørte av tragediene både i Oslo og på Utøya, til dem som aldri kom hjem igjen, til mødre, fedre, søsken, besteforeldre, ektefeller, samboere, venner som har mistet noen av sine. Må Guds velsignelse omfatte oss alle i disse grusomme dagene.
Jeg hadde tenkt å blogge litt ferieminner og opplevelser, men i dag orker jeg ikke.
Jeg har ikke ord!
Det er helt ubeskrivelig. Jeg kan bare ikke forstå det! Og all blogging blir så rar. Vi har vært i bursdag med slekta hele helga, men jeg kjenner at jeg ikke klarer dele glade bilder der i fra akkurat nå. Må først se om jeg klarer å få ned noen ord om dette vanvittige, så får familiefeiringa komme seinere..
SvarSlettSyns Biskop Helgas preken på minnegudstenesten i dag var god <3