Hjerterom. Husrom. Roterom.

... heter et kjent ordtak - og jeg tror så absolutt det er noe i det!
Her om dagen måtte jeg sette meg ned og tenke litt igjennom saker og ting. Eldste Yster-ungen hadde hatt med ei søt jente fra klassen sin hjem og moren hennes kom for å hente henne. Vi satt og spiste middag og hun kom litt brått på oss. Siden jeg skulle rase avgårde med Lille Yster-ungen til ballett-trening, ble hun som snarest invitert inn på resten av middagen og jeg strøk på dør.
Da jeg kom hjem igjen fikk jeg egentlig se hvor møkkete og rotete det var i Det Ysterske Hjem. "Fy Filler'n" - tenkte Syster Yster - så flaut å drasse inn folk en ikke kjenner så godt inn i denne galskapen... Til og med visne blomster på spisestuebordet... :(

Det var da jeg måtte tenke litt... Hva var det den mammaen egentlig satt igjen med inntrykk fra vårt hjem? La hun i det hele tatt merke til rotet, den kaotiske kjøkkenbenken, de visne blomstene, haugen med vesker og bager som hadde havnet på gulvet for å ryddes videre til dertil egnede plasser... Eller ble invitasjonen inn på restemat og en kopp kaffe med Yster-Mannen en viktigere del av intrykket? Det var da jeg begynte å stokke litt på ordtaket som egentlig lyder: Der det er hjerterom, er det husrom. Jeg prøvde: Der det er hjerterom, er det roterom! Nei, ikke alle med hjerterom har det like kaotisk som her. Der det er husrom er det roterom, kanskje... Joo, de fleste med husrom har vel et roterom, men... Hva med: Der det er hjerterom er det husrom OG ROM FOR ROTEROM... litt tungvint kanskje, men du skjønner hvor jeg vil hen...

Kanskje det ikke er fasadene våre som er det viktigste, kanskje det er omsorg, prat og en kaffekopp ved kjøkkenbordet, som gir en mye mer enn å komme inn i et "møblert" hjem. Kanskje vi burde tilbake til de tidene hvor folk slang innom hverandre i mye større grad. Nå må man jo nærmest inviteres i tre kulørte eksemplarer med lovnad om tre retters middag... Jada, jeg overdriver, men man får av og til den følelsen. Vi er for redde for å vise fram hverdagsrotet vårt, at det ikke skal være striglet og perfekt. Jeg snakket om det å stikke innom på kaffe med en pappa i barnehagen en dag, og vi ble enige om at "kaffe med støv" smaker nesten bedre enn "kaffe uten støv".
Så konklusjonen min er: Velkommen til "kaffe med støv" i mitt hus, med både hjerterom, husrom og ROTEROM! La ikke hverdagsrotet overskygge gleden ved spontane kaffebesøk og det å treffe mennesker du liker!