"Sorgen og gleden de vandrer tilhope"... heter det i en av våre salmer. Forrige torsdag døde ungenes oldefar, som jeg skrev om i forrige innlegg. I dag har det vært begravelse, en trist, men vakker og verdig begravelse. Min svigerfar hadde skrevet minneordene og de var veldig riktige og vakre ord om en høyt verdsatt far, bestefar og oldefar.
Tre dager etter ble min reserve-lillesøster mamma til tvillinger. En gutt og en jente! To små vakre mennesker født 6 uker før termin. De er ikke store, men helt perfekte små skapninger. Jeg var så heldig og fikk besøke dem på onsdag, jeg fikk til og med holde lillegutt. Han var lett som en fjær, men helt aldeles nydelig og luktet deilig baby!
Livet er underlig, - sorg og glede på samme uke.
Ja, det er rart hvor kort det er mellom sorger og gleder noen ganger. Håper du har ei fin helg!
SvarSlettJa, livets ytterpunkter kan synes litt malplasserte sammen av og til. Men samtidig er det liksom en slags tankevekker og noe godt over at gleder og sorger går så tett sammen. Det er godt å vite at det ikke er så langt til gledene når sorgen blir som størst.
SvarSlett*klem*